Jeg har hatt filmskaping som hobby i noen år nå. Det ligger helt på amatørnivå og jeg har ingen formell utdanning, men jeg har en lidenskap og et engasjement for det. Også har jeg en amatørfilosofi.

Film handler om følelser – uansett hva du lager. Nyhetssendinger er kanskje unntaket som bekrefter regelen, men i nær sagt all annen filmskaping handler det etter mitt syn om å vekke en eller annen følelse i seeren. Følelser gir engasjement, engasjement gir innlevelse og har du oppnådd det, så nærmer du deg mål.

Jeg har vokst opp med fotografering som en stor del av hverdagen, men det er likevel film som tiltaler meg mest nå i voksen alder.

Planen min fremover er å lage noen innlegg som tar for seg enkle teknikker for filmredigering på et amatørnivå. Jeg tenker å ordne noen norske «turorials», altså en slags opplæringsvideo der man tar seeren sin gjennom hvordan de bruker ulike programmer. Man filmer da det som skjer på skjermen og seeren lærer å bruke programmet. Jeg kommer til å fokusere mest på iMovie og Final Cut. Dette er Apple-baserte programmer, så har du PC kan jeg dessverre ikke hjelpe deg med selve redigeringen. Jeg kan derimot kanskje gi deg litt inspirasjon når det gjelder andre ting med redigering – lengde på klippene, hvordan holde kameraet (eller gjerne mobilen da), innhold, musikkvalg osv.

Øyet som ser

De aller fleste som ser på TV – om det er søndagsfilmen, en serie eller en dokumentar – sitter bare og ser på et program. For meg handler det om mye mer enn det. Jeg ser på klippingen. På kameraets vinkel i forhold til objektet. På lyset. På bevegelsene. Jeg hører på musikken. Jeg fryder meg over hvordan melodi og øyeblikk treffer hverandre med perfekt presisjon. Jeg ser på hvordan filmskaperen har valgt å plassere objektene på skjermen. Ofte sitter jeg og tenker på hvor mye arbeid som ligger bak og hvor mange mennesker som er involvert. Dokumentarer om produksjonen eller andre typer «bakomfilmer» man ofte får fatt i, sluker jeg med nær sagt like stor interesse som selve filmen.

Når du ser en film – har du tenkt over hva du egentlig ser på?

Jeg er en glad amatør som lager mye forskjellig. Noe av det poster jeg offentlig her, noe lages direkte til de menneskene som skal se det og holdes internt.

Tankene bak hobbyen

I tiden som kommer planlegger jeg å lage en serie med innlegg om amatørfilmskaping her på bloggen. Det er nemlig ikke lenger slik at dette kun hører de profesjonelle til, teknologien har gjort at alle filmer i våre dager. Mobiltelefonene har blitt ganske habile og leverer god kvalitet. Droner og kameraer med svært god kvalitet er nærmest allemanseie. De fleste opplever å ha mange filmsnutter liggende rundt omkring, men de vet ikke helt hva de kan gjøre med dem annet enn å poste dem som de er eller la de ligge. Følger du meg fremover, skal jeg dele mine tanker om hvordan lage snuttene om til lengre sekvenser med riktig god underholdning du kan imponere de rundt deg med.

Gåsehud – det ultimate målet

Nå driver ikke jeg med spillefilm, for all del, det er i større grad «mat» for profesjonelle. Men jeg nyter gjerne en god film hjemme eller i kinosalen og det har jeg alltid gjort. Avslutningsvis skal jeg røpe årets øyeblikk fra spillefilm for min del. Jeg er ikke 100% sikker på hva det er i denne scenen som treffer meg så mye at den i takt med hårene som reiser seg på armene, kryper opp mot topp ti av personlige favorittscener i film gjennom tidene. Men seertallene og Oscaren de fikk for dette arbeidet forteller meg i hvert fall at jeg ikke er alene.