Intervallen fra helvete

Vi har stort sett trent mest styrke siden vi startet opp igjen, men i dag testet vi en intervall vi ikke har prøvd før. Den tok nesten livet av meg, føltes det som.

Intervallen foregikk på tredemølle. Skullerud Sportsenter har mange ulike fasiliteter og flere forskjellige typer møller. Den fantastisk festlige løpsøvelsen gikk ut på at man etter oppvarming løper i 90 sekunder og hviler i 60. Hvileperioder kan man feks gå i 5 km/t eller hoppe av mølla hvis man føler livet går mot en brå avslutning.

skillrun_hero_1_tx_500_screen
Denne skillrun møllen fra Technogym var åstedet for dagens øvelse. 

Stein Morten snakket litt om løpsteknikk i dag. Det gjelder å løpe på en måte som sparer mest mulig energi og da er det en fordel hvis man tenker at man skal fremover, ikke oppover. Små skritt er lurt, det lønner seg å sette føttene rett ned omtrent i høyde med hofta. Man trenger ikke flytte beinet langt fram for å hente fart, da bremser man egentlig mer enn man pusher. Man skal skyve seg fremover og jeg testet løping med korte kontra lange steg, det er faktisk ganske energisparende å løpe med kortere skritt. Det føltes teit og trippende, men det var lurt.

Jeg løp i 11 km/t, dette må du tilpasse etter din form. Så til poenget, for hastigheten er som du ser ikke særlig høy: Poenget med øvelsen er stigningen. For hver runde øker man stigningen med 1. Det vil si, man begynner på 0 i stigning. Deretter økes det til 1, så 2 osv.

Dette gikk veldig fint det, føltes helt topp til jeg var på 7 i stigning. Da begynte det å bli litt tyngre. Så skjedde det utrolige: fra «litt tyngre» til uutholdelig tungt, trengte man bare to hakk opp. 8 ble nemlig ganske ufint, helt på grensa faktisk, og 9 lot seg så vidt gjennomføre med nød og neppe. Det er nesten flaut å skrive til hele verden, men det snørte seg faktisk i halsen og det føltes tungt å puste. Er det mulig…

Så nå er jeg litt småsur, jeg synes ikke noe om at halsen skal drive å snøre seg bare fordi jeg pusher det litt. To ting kan skje nå:

  1. Jeg forblir sur og finner inspirasjon i surheten, så jeg begynner å løpe mer og med høyere stigning for å trene på akkurat dette.
  2. Jeg kommer fort over det og lever fint videre uten å løfte en finger mer enn å trene mine to dager i uka.

Magefølelsen sier at nr 2 ligger an til å vinne her, men tiden vil vise.

16:8 og trening

Men når det er sagt, kan jeg legge til at jeg testet noe nytt i dag i forhold til trening og mat. Etter som jeg nå har fastet i fire uker, har kroppen vendt seg mer og mer til det. Jeg kan gå lengre perioder uten å plages av at jeg ikke har spist. I går spiste jeg siste måltid kl 19 om kvelden og hadde sånn sett «lov» til å spise igjen kl 11 i dag. Fordi jeg skulle på nattevakt, var jeg oppe med gutta i natt og sov til 13 i dag. Dermed kunne jeg for så vidt spist med en gang jeg sto opp, men jeg hadde ikke behov. Så jeg tenkte at jeg skulle teste å dra på trening uten å ha spist noe.

Kl 14:45 kjente jeg imidlertid at livet var i ferd med å bli tungt og jeg ble litt ør i skallen og svimmel. Det er kjedelig å føle det sånn når man skal trene kl 16, så jeg drakk en Bendit- smoothie. Tidligere ville dette bare vært en liten irritasjon for systemet hvis jeg var sulten. En appetizer… Jeg var derfor litt skeptisk til hvordan dette skulle gå. Men i dag holdt jeg helt fint på den! Jeg kom meg fullstendig ovenpå igjen og gjennomførte treningsøkten uten noen problemer. Tvert imot – jeg følte meg lett og selv om intervallen ble tøff, så tror jeg den kunne vært enda tøffere og tyngre hvis jeg hadde spist et måltid et par timer før trening, slik jeg pleier. Jeg får virkelig mer energi av å spise mindre.

57945376195__B4D215C7-89D1-4A7E-92AC-3459EDF69E3F
Produsenten av denne påstår at den inneholder kun frukt og bær (altså en ordentlig smoothie ala den man lager hjemme) og kun 46 kilokalorier. Jeg klarte meg altså på bare denne fram til kl 17 da jeg var ferdig med å trene. Etterpå klarte jeg meg i ytterligere to timer fordi jeg drakk en til før Ibbo og jeg skulle ut å trene spor. Deretter var det middag kl 19. Og på trening har jeg aldri følt meg lettere! Dette er kult og særdeles inspirerende. 

Vekten fortsetter å gå sakte nedover. Men det skal sies at det ikke er noen kunst å gå ned i vekt, det er bare å hive seg på en av flere effektive kurer. Kunsten er å forbli der. Det er her jeg har en plan om å finne en måte å leve på som kan gjøre at man holder seg der man ønsker å være. Jeg tror jeg er inne på noe, så får tiden vise.

En kommentar om “Intervallen fra helvete

  1. Vi tåler å faste, eller spise lite. En vanesak. Det er behagelig også. Problemet er selvsagt at synet av en kake kan sette de mest standhaftige forsetter helt ut av funksjon. Resultat: Binge eating på kakefatet!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s