Stingray Starfire hydrofoil

Hydrofoil har mange hørt om, men det er ikke en slik båt som stiger opp på to jeg skal skrive om nå. Jeg har nemlig kjøpt en ny dings til båten, en dings som kalles hydrofoil. Den skal kunne gi båten et lite løft akter, slik at baugen (foran) presses ned og den kommer fortere i plan. Hydrofoilen skal også gjøre at båten går jevnere og ikke vingler så mye fra side til side. Sånne båter har en tendens til å gjøre det. Bensinforbruket skal gå ned. Toppfarten skal visst også gå litt ned, men forhåpentligvis ikke marsjfarten som tross alt er viktigst. Toppfart brukes kun for å komme i plan, for forskjellen i antall lapper som spises opp i bensinforbruk er ganske formidabel fra toppfart og ned til marsjfart.

Det beste til min båt hadde vært trimflaps, hvilket jeg seriøst vurderer å få montert. Men det koster ganske mye, så dette er en test av en billigere løsning. Kanskje kan jeg få nok effekt ut av det? Den kostet 1400 kr, som jeg er beredt på at jeg like gjerne kunne tent bål med. Sånn sett er dette kalkulert risiko for tap av penger. I følge den fantastiske reklamen på pakken, skal dingsen dessuten spare inn så mye bensin at den betaler seg selv… Hehehehe. Jajaja, vi får se.

Så til monteringen. Man får disse her med skruehull, men da må man bore gjennom motorens antikavitasjonsplate. Det er den horisontale «finnen» som befinner seg rett over propellen. Jeg som mange andre, hadde ikke lyst til å bore hull i den. Jeg valgte derfor en variant som festes uten skruehull i motoren. Høres flott ut, men jeg er litt skeptisk for det er store krefter i sving. Hvordan kan den bli sittende? Jeg har googlet og sett filmer på Youtube om folk som er irriterte fordi den har blitt revet av og skadet motoren.

Etter litt grubling, landet jeg på å montere den uten skruer og sjekke den veldig nøye, og ofte.

Så til hovedproblemet: båten er jo sjøsatt… Dette er egentlig en veldig enkel operasjon – så lenge båten står på land. Min klare anbefaling er nok å planlegge dette slik at det gjøres i opplag, men som du ser her så finnes det alltid løsninger. Jeg brukte «jolla».

Jolla er altså en gammel gummibåt.. Men det fungerte faktisk som bare det! Den måtte blåses opp da og det tar sin tid.

Da jolla var på vannet, sørget jeg for å tjore den fast slik at den ikke forsvant i den sinnsyke vinden som skulle treffe akkurat da. Iskaldt var det også. Riktig fristende å padle rundt i den, med andre ord. Det kan jeg også legge til; hvis du velger å gjøre dette på en sjøsatt båt, så velg i det minste en godværsdag.

Som om det ikke var nok med iskald nordavind, kom det også et par heftige regnskurer men jeg holdt på. Jeg var klissvåt og gjennomfrossen. Stemning.

Det første jeg måtte gjøre var å fjerne den lille haifinne-formede sinkanoden under på motoren. Til det trengte jeg pipenøkkel i str 12 mm og et forlengerskaft for å rekke ned. Fruen har alt, så hun reddet dagen ved å ha det og:

På dette bildet ser du forlengerskaftet stikke opp og sinkanoden som ser ut som en haifinne er tatt av. Så var det bare å sette på hydrofoilen – eller havfruehalen som jeg herretter kommer til å kalle den:

Jolla fungerte som sikkerthetsnett for eventuelle fallende skruer eller verktøy. Hver gang jeg skulle gjøre en operasjon, holdt jeg båten under der det skjedde.. Jeg har hørt at man kan bruke paraply som fanger for falne skruer på arbeid som gjøres på sjøsatte båter, men glemte å ta med en… Så da ble det jolla.

Hydrofoilen var latterlig enkel å få på plass. Det var bare å skyve. Jeg klarer ikke se for meg at det sittende blir bra nok men prøvde å feste den etter alle kunstens regler. Den skal skrus inn i antikavitasjonsplaten fra siden og vil nok lage et lite merke men ikke noe hull. Da jeg hadde skrudd til begge to hardt, satt den som bare det.

Jeg røska og reiv det jeg turte, all den tid den er festet til motoren… Og den rikket seg ikke.

Her er sidefestene, det er slik den festes inn på antigravitasjonsplata. Lurer veldig på hvordan dette skal kunne være nok. Skruene skal festes med lim.

En gang glapp jeg taket i storebåten og følte jeg drev avgårde i lillebåten, ingen god følelse all den tid det var himla kaldt og jeg for å spare jakka (alt ble vått uansett) hadde på meg våt joggebukse og t-skjorte, samt ingen sokker. Jeg så for meg å drive avgårde med den… Så med et par desperate baks fikk jeg tak i båten igjen. Puh.

Da den var installert, tok jeg et par testturer. Førsteinntrykket er at den gir båten et løft og den blir noe mer stabil i sideretning. Den går i plan lengre, på lavere hastigheter enn før og den kommer noe kjappere opp i plan. Jeg må nok eksperimentere litt med hvordan motoren bør tiltes med denne på, men turte ikke de helt store krumspringene enda. Jeg skal bare lære meg å stole på at den sitter på plass først. Etter turen der jeg dro båten opp i plan to ganger, sjekket jeg den på nytt. Denne gangen var det styrtregn og jolla fungerte som et lite badekar å sitte i. Flott. Kunne det ikke bare vært sol? Neida. Men, havfruehalen satt som bare det!

Blir spennende hvordan dette utvikler seg. Her er min arbeidsplattform:

Topp!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s