Hvis man snakker om ordet «diett» med treneren vår, himler han så mye med øynene at det nesten er rart de ikke triller ut. Det er det dummeste han hører om, i hvert fall. For hva skjer etter en diett? Man går opp igjen så fort man er ferdig.

Jeg er helt enig i det, har prøvd det selv og det er selvfølgelig riktig. Så jeg driver og tester ut noe greier nå, men det er ikke en diett! Jeg driver med eksperimentell livsstilsendring.

Intermittent-Fasting-clock

Det har seg sånn at i høst så ble livet litt i overkant tøft da det sto på som verst med tvillingfødsel. Det resulterte i at jeg mistet all matlyst og i løpet av tre uker forsvant det nok noen kilo. Men så gikk det jo bra med alle, hele familien skulle overleve og være med hjem viste det seg. Lettelsen var stor! Gleden og matlysten kom tilbake – og det med renter. Jeg tok igjen min gamle matchvekt på nullkommasvisj og det stoppet ikke der. Jeg har muligens beskrevet dette før…

Nå bryr ikke jeg meg nevneverdig om vekt, jeg er en happy småbarnsmammi som er godt gift med en som er fornøyd med meg akkurat som jeg er. Det er kjekt med litt ekstra isolasjon her i landet, det er tross alt ganske kaldt her. Men yndlings-hundebuksa mi er blitt litt trang og den var veldig dyr. Så akkurat det synes jeg ikke noe om.

Derfor kjører jeg, i god saueflokk-stil, et opplegg som er veldig «in» for tiden; periodisk/ intermittent fasting. Noen mener det er bra, norske kostholdseksperter er veldig skeptiske (som de alltid er til alle sånne nye greier) og de lærde er som vanlig uenig i det meste.

Jeg har nå prøvd 16:8 som livsstil i et par uker og jeg tenker følgende: det føles bra. Jeg ser på vekta (og kjenner på buksa) at jeg ikke er lettere, men jeg føler meg lettere i kroppen. Jeg har altså dokumentert at det kun har en psykisk effekt hittil, men hvem bryr seg? Gode psykiske effekter er da bra!

Ekspertene liker det som vanlig ikke, akkurat som de ikke likte Fedon Linberg, Paleo eller 5:2. For en stund siden leste jeg om en ekspert som ikke liker trening heller, for hvis man trener blir man visst tjukk fordi man da overspiser med god samvittighet. Altså – eksperter er vel og bra og dem skal man høre på i mange tilfeller, men av og til kan man også finne en vei som passer en selv.

Jeg tror hovedpoenget mange av disse ekspertene ikke liker er det samme som Stein Morten ikke liker – tanken på en midlertidig diett som varer en stund og så går man tilbake til gamle synder. De som kritiserer trening som slankemiddel snakker om at det ikke spiller noen rolle om du trener, hvis du likevel spiser mer enn du forbrenner i løpet av en dag. Da går man opp i vekt.

Alt dette er jeg helt med på, derfor tenker jeg annerledes på mitt lille eksperiment. Jeg er f.eks. ikke «nazi» på noe som helst måte, i påsken spiste jeg påskegodt og påskefrokost da den kom på bordet – selv om det var før det hadde gått 16 timer. Jeg nekter å la maten styre livet mitt, så jeg kommer til å ha dette som en slags veiledende hverdagsgreie men ingen absolutt regel. Som det står i NRK sin artikkel som jeg linker til over her, hvis man ikke kan ta en kaffe eller en lunsj med venner så blir det vanskelig i lengden. Selvfølgelig gjør det det, derfor må man finne noe som faktisk kan fungere over lengre tid. Jeg er heller ikke motivert for å gi opp litt snop og kos av og til, men jeg tenkte å prøve og holde det til helger og ikke hele tiden.

Så, oppsummert: man kan tenke over at man kan leve litt sunnere, men ikke tro at man kan bli helt firkantet over lengre tid. Og 16 timers fasting går overraskende bra, det er sikkert derfor jeg ikke ser noen vektreduksjon enda. Skal man ned i vekt må man jobbe litt for det, hvilket jeg ikke er motivert for – da må det mer enn «litt trang bukse» til. Alt handler om hva man finner motivasjon til å gjøre, ellers holder det ikke. Å faste 16 timer i døgnet, eller i hvert fall tenke over at det ikke er farlig å gå sulten noen timer før man spiser i vår del av verden – det kan jeg fint motivere meg til. Kanskje vil det skje noe på sikt og hvis ikke så er det uansett ikke dumt å tenke seg om noen ganger før man dytter i seg alt mulig hele tiden. Faste gjør at man føler seg fortere mett og det blir litt mindre fristende å kjøpe en burger på MacDonalds når man jobber litt med seg selv og sin sultfølelse noen timer hver dag.

Som regel spiser jeg mellom 12 og 20 og det har fungert helt topp. I de 8 timene lever jeg helt som normalt. Sultfølelsen er der, men man lærer seg å leve med den. Det har vært beintøft noen timer i to av dagene men jeg forventet at det skulle være mye verre. Vann og kaffe er lov, noe som demper sultfølelsen overraskende effektivt.

Noen forskere mener det er farlig og øker sjansen for diabetes 2. 

Andre forskere mener det minker sjansen for å få diabetes 2 og forebygger kreft. 

Hvilke forskere skal man høre på…?

Forvirrende? Jepp. Det kan virke som man ikke helt kan fastslå langvarige effekter med sikkerhet. Også er det helt sikkert et sammensatt bilde.

Foreløpig gir det meg en god mental følelse, så da prøver jeg en stund og ser hva jeg synes. Gidder jeg ikke mer så gidder jeg ikke mer, akkurat så seriøst tar jeg det.

3 kommentarer »

  1. Heier på den der. 5:2 funker også veldig bra. Hva «ekspertene»mener avhenger av hvem du spør, – så det spørsmålet kan man ta i egne hender!

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s