Hverdagslydighet – innkalling

Dette er for deg som er interessert i hverdagslivet med hund. Er du ikke i den kategorien, så bruk tiden din på å lese noe annet i dag. I min nye serie Ibbo-onsdag som skal handle om hund, kommer i dag et innlegg om innkalling. Dette er etter min (og mange andres) mening den viktigste øvelsen du og hunden din skal mestre. Du trenger faktisk ikke lære hunden din noe annet hvis du ikke vil, men effektiv innkalling må du ha. Har du det, så har du kontroll.

La meg gjenta følgende som jeg kommer til å skrive hver gang jeg skriver noe om hund: det beskrevne i dette innlegget er min vei til god innkalling med Ibbo. Dette er ment som inspirasjon og eksempler, det er ikke fasit og ikke nødvendigvis riktig vei for deg og din hund. Prøv deg fram og se hva som fungerer!

Med Hercules gjorde jeg det annerledes, for han kunne vel ikke brydd seg mindre om dette her. Det vil si; med Hercules fikk jeg strengt talt aldri til god innkalling. Jeg benyttet meg av teknikken innhenting eller bare hold-hunden-i-bånd-til-en-hver-tid. Ganske slitsomt faktisk. Hvis jeg skulle hatt ham som valp nå, ville jeg gjort noen grep litt annerledes. Han var min første hund og jeg lærte en god del av ham.

IMG_7817
En usedvanlig snill og god hund, stort sett aldri til bry for noen. Godbiter var veien til målet med dette matvraket, men noen høydriftig hund var han ikke akkurat. Så trening var tungt og vanskelig. Han skremte én gang en liten gutt på fjelltur, det har jeg dårlig samvittighet for enda. Han var løs, vi trodde vi var helt alene på fjellet… Familien til gutten grillet pølser på engangsgrill og lukten nådde Retriever-nesa. Da fungerte ikke innhentingsteknikken heller… Hercules satte avgårde i fullt firsprang mot dem og de var langt unna. Gutten ble redd. Sånt gir hundeeiere velfortjent dårlig rykte, så vi må i grunnen unngå det.

 

Som alltid: jeg anbefaler kurs! Du kan ikke gå for mange hundekurs. Finn deg en god hundeskole og en instruktør du liker. 

Innlæring av forsterker

Før du kan lære hunden din noe som helst, må du ha på plass en eller annen forsterker. En forsterker er noe vi bruker til å belønne hunden med, eller sagt på en annen måte – forsterke den adferden du ønsker. Hunden gjør det du vil = hunden får forsterkeren sin. Forsterkeren skal være noe hunden vil ha mer enn noe annet.

Noen bruker godbiter (i såfall; riv i ei pølse eller en kjøttbolle, ikke kom med noe kjedelige tørre greier. Det skal være en skikkelig godbit) mens andre bruker leker. Jeg bruker Kong med tau i. Den tåler mye og er morsom både å jakte på og kampe med. Målet er at hunden din skal bli så glad i forsterkeren at den går gjennom ild og vann for å få den. Det er ingenting Ibbo heller vil ha enn Kong, så vi har måloppnåelse på det.

IMG_0566
Ja takk!

Du kan spille på egenskaper hunden har nedarvet gjennom generasjoner når du lærer inn forsterker på denne måten: hunden får jakte, gripe og bære. Hvis hunden liker å leke drakamp med leken (det kalles «å kampe») kan den også få det som belønning hos deg. Du holder i tauet, hunden holder i leken også drar dere begge to, hopper rundt og «kjemper». La hunden få «vinne» leken, så føler den seg topp og tar sikkert en seiersrunde. Enten kommer den til deg og inviterer til mer kamp, ellers tar du fram den andre like leken du har i lomma og får hunden over på den. Kjempegøy!

Forsterkeren er hundens bytte. Når den søte lille familiehunden din løper etter pinner du kaster, er det fordi den har gener som stammer fra ulv. Ulv løper i utgangspunktet etter et bytte for å nedkjempe og spise det, og den trenger jaktinstinkt for å holde seg i live. Det gjør ikke den lille søtnosen din, men den har det i seg likevel.

La en ting være klinkende klart: hunder er rovdyr. De har et rovdyrs instinkter. Det spiller vi på i treningen og vi må aldri glemme det i hverdagen. 

Kjøp to like leker så du kan bytteleke med hunden din. Ikke velg to forskjellige, da risikerer du at den favoriserer den ene. To dønn like leker som det ikke skal være mulig å se forskjell på, er veien å gå. Så begynner du å kaste. Hunden løper etter, griper leken og er i himmelen. La den få løpe bittelitt rundt med leken, det er et bytte den nettopp har nedkjempet og dette er STORT! (Ikke gjør dette på asfalt eller grus, finn et mykt sted)

IMG_0567
Når forsterkeren er lært inn, skal du begynne å trene toleranse men det kommer jeg tilbake til senere.

Etter en liten seiersrunde, ser du om du kan få hunden din til å ta med leken mot deg. Da står du klar med neste leke, får hundens oppmerksomhet og sørger for at den forstår at du har en kul leke til. Finn ut hvordan du får hunden til å slippe den første leken hvis den ikke gjør det av seg selv. I det den slipper, vanker det masse ros og så kyler du leke nr 2 avgårde og sikrer deg leke nr 1. Med tiden kan du legge på kommandoen «slipp» i det du ser at hunden skal til å slippe leken. Plutselig trener du slipp også, gitt! Du belønner hunden med ny jakt i det den slipper den forrige leken. Moro og effektivt.

Har du en hund som feks Hercules, kan du glemme dette her. Jeg kunne kaste en ball og han tuslet uinteressert i motsatt retning.. Pølsebiter derimot, falt i smak. Du må kjenne din hund og vite hva den vil ha.

Så kommer det viktige og til tider ganske vanskelige: Når det er på sitt aller morsomste, før hunden er sliten og lei, når det er det feteste hunden din noen gang har opplevd – da avslutter du. Du startet leken, du avslutter den. Hunden din sitter igjen med tanken «åneeei er det ikke mer lek» og det kan være litt hjerteskjærende. Poenget er å bygge motivasjon og ønske om å leke videre neste gang. Ikke la det bli kjedelig! Det siste hunden skal huske er topp moro. Det er ikke lett å gi seg på topp, det blir din utfordring. Det tar forresten ikke mange minuttene, dette er slitsomt for din hund selv om det er morsomt.

Du vet at forsterkeren er trent inn når hunden «slipper alt den har i hendene» og kommer til deg hvis du tar den fram. Og hva er det du er i ferd med å oppnå når du kommer til dette punktet? Innkalling

Innkalling handler om at du skal være noe hunden ønsker å komme til – av en eller annen grunn. Har du trent inn forsterkeren riktig, er innkallingen nesten helt på plass. Da sørger du bare for å rope på hunden din hver gang du ser at den er i ferd med å komme til deg og dermed driver du plutselig aktiv trening av innkalling samtidig som du leker med og trener inn forsterker. Har du også sagt «slipp», trener du tre øvelser i en.

Slik skal øvelsen se ut: 

Kast leken, hunden løper etter. Hunden griper leken og bærer den (du trener innlæring av forsterker). Du roper på hunden (du trener innkalling), hunden kommer mot deg. Du ser at hunden skal til å slippe leken, så du sier «slipp» (du trener slipp) og i det den slipper, kaster du neste leke avgårde og det hele begynner på nytt.

Det vil ikke se sånn ut i begynnelsen, men prøv å oppnå det slik det er beskrevet her.

Kontroll på forsterkeren – meld deg på kurs

Dette er et eget kapittel, så jeg hopper med glans over store deler av det. Jeg har beskrevet det litt over. Kontroll på forsterkeren handler om at hunden skal slippe når du ber om det og ikke ta før den får lov. Det er du som bestemmer over forsterkeren, ikke hunden.

Dette trener du blant annet inn ved å drive byttelek som beskrevet, men her er det mange som får problemer. Hunden blir så glad i forsterkeren at den ikke slipper den. For å unngå dette: (gjett tre ganger hva jeg skal skrive nå) Gå på kurs! Snakk med instruktør. Kurs er viktig. Valpekurs og hverdagslydighetskurs. Alle med hund bør gå på kurs.

Har jeg noen gang opplevd problemer med kontroll på forsterker? JA. Stadig vekk.

Toleransetrening kommer også inn i bildet her. Du skal kunne holde yndlingsleken eller godbiten foran tennene på hunden din uten at den biter av deg hånda. Hunden skal ha toleranse for at forsterkeren kan være der, men den får ikke lov til å ta den.

Favorisering

Her er to bilder av Ibbo som fikk en kjempediger Kong til bursdagen sin i fjor. Dette er et typisk eksempel på favorisering. Lekene er ikke like, bare nesten. Han fikk velge, og ville ha den store med tau. Hvis jeg gir ham to like, prøver han febrilsk å få tak i begge to samtidig. For vår del spiller dette liten rolle lenger, for forsterkeren er for lengst innlært skikkelig. Men i startfasen bør du bruke to helt like leker.

Absolutt kommando

Innkallingstrening er gøy, for det handler bare om lek. Du bør bestemme deg for en innkallingskommando som er absolutt og være helt konsekvent på at når du bruker akkurat den så vanker det belønning – alltid. Jeg kan si mye forskjellig til Ibbo, og som regel kommer han tuslende hvis jeg sier følgende:

  • «Ibbo, kom her’a»
  • «Ibboooo! Ibbo Ibbo Ibbooooo!»
  • «Ibbo, kom nå din surrehund!»
  • «Ibboooooooo kommmmaaaaaaaaaaa»
  • «Åååååhhh KOOOOOOOOMMMMMMMMHERAAAAAA»

Osv. Men hvis jeg virkelig mener det, hvis det ikke lenger skal være et snev av valgfag i det hele, så roper jeg «Ibbo HIT». Når jeg gjør det, har jeg alltid kong og det vanker alltid lek. Den kommandoen er absolutt og det vet han. Han kommer ikke tuslende, når han hører «Ibbo HIT» så kommer han i full fart.

Unntaket fra regelen om alltid belønning er selvfølgelig de situasjonene jeg tar i bruk innkallingen fordi det er behov for den. Det har feks skjedd på tur når det dukker opp rådyr eller hvis han er løs og det kommer en hund jeg ikke er helt sikker på. Det er i slike situasjoner man trenger innkallingen sin, og da må den sitte – det er jo hele poenget med å trene på det i utgangspunktet.

Nå skal det nevnes at jeg alltid har Kong med meg på tur, men det har likevel skjedd at jeg har brukt innkalling uten å belønne. Du skal kunne få hunden din til deg i alle situasjoner, uansett hva som skjer rundt.

Hvis jeg har brukt «Ibbo HIT» og ikke fått belønnet ham for det, tar jeg en treningsøkt med innkalling etterpå. For hver «Ibbo HIT» som ikke gir belønning, skal han få belønning for det minst ti ganger. Det skal være så stor sannsynlighetsovervekt i hodet på hunden at han alltid tror han får belønning hos meg når han hører «Ibbo HIT». Slik oppretholder jeg denne absolutte kommandoen.

IMG_9203
Det beste er egentlig å holde seg rundt mutter’n til en hver tid. Plutselig skjer det noe gøy!

En kommentar om “Hverdagslydighet – innkalling

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s