For den som leste mat-innlegget mitt, ble det fort ganske klart at dette ikke er bloggen å følge hvis man vil ha sunn og perfekt mammablogg-mat, vegansk, Paleo eller andre moderne populariteter. Jeg er livsnyter og orker ikke hige etter det perfekte hele tiden – jeg vil slappe av litt og. Så her går det i mye tradisjonell mat, tidvis sunt og bra og tidvis heftige kaloribomber og usunt, politisk ukorrekt snadder.

Jeg er godt fornøyd med den kroppen jeg har og bryr meg ikke nevneverdig om hva vekta stopper på. Litt ekstra må være greit, da fryser man tross alt ikke på magemusklene om vinteren. Men å være i forholdsvis god form er deilig og gjør hverdagen lettere. Vi har derfor trent sånn noenlunde jevnlig (periodvise pauser har det nok blitt) og har begge vært i helt ok form. Noen store atleter blir vi nok aldri, men vårt mål er å trene så det blir godt nok.

fullsizeoutput_481

Dørstokkmila

Dørstokkmila for å komme seg på trening er formidabel. Dørstokken vokser rett og slett til en slags oljedekket vegg som ikke lar seg forsere. Vi har derfor ordnet oss en personlig trener. Da gjør man en avtale og det er jobben hans, så man slår to fluer i en smekk: Man blir nødt til å finne en vei over den sinnsyke dørstokken fordi det er noen som står og venter, og man slipper å tenke selv på trening. Personlig trener er dyrt, men flere og flere velger likevel å investere i det. Man bruker penger på mye rart og det går an å se gjennom sine månedtlige kostnader for å finne et sted å hente pengene fra. Trening er å investere i egen helse og fremtid.

how-winnie-the-pooh-works-6
Jeg kjenner meg godt igjen. Spiste for mye honning, kommer seg ikke ut døra. Da er det fint med litt dra-hjelp.

Utgangspunktet vårt nå er heller trasig

Jeg har nå hatt et halvt år helt uten trening. Fruen har gjennomgått et svært tøft svangerskap med ekstremkvalme og mye kynnere i forkant, så hun har faktisk ligget brakk i nesten et år. Hun var i god form før svangerskapet, noe som nok har bidratt til at det tross alt gikk bra.

I løpet av de krevende ukene på sykehuset klarte ikke jeg å leve opp til mine egne anbefalinger om mat og søvn, så jeg raste ned i vekt. Da dramatikken var over og lettelsen sank inn over meg, meldte det seg en ulvehunger jeg sjeldent har opplevd. Glad og fornøyd med at hele familien overlevde uten varige mén, åt jeg med hjertens lyst. Min normale vekt ble tatt igjen særdeles effektivt og ikke stoppet det der heller.

Nå skal vi tilbake i form og det tenkte jeg at du skal få følge hvis du vil. Vi finner ikke opp en eneste øvelse selv, vi bare gjør som treneren sier. Han er veldig dyktig og har holdt på med dette hele livet. Jeg skal omtale noen av øvelsene vi gjør og ikke minst følelsene rundt. Det blir hardt og jeg har derfor skrevet om ordtaket «kom arbeidslyst og treng deg på, her skal du motstand finne.» Man skal nemlig ikke tro at det å trene seg opp er noen dans på roser (dans på torner i såfall) og man trenger ikke tenke at man skal bli som de best trente fitnessbloggerne som legger ut bilder av perfekt trente overkropper. Her hos meg finner du inspirasjon til «godt nok».

fullsizeoutput_482

 

Følg meg

Instagram: fonniis

Facebook: Latere Liv

2 kommentarer »

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s