When shit hits the fan – del 2/3: SØVN

Dette er et litt vanskelig innlegg å skrive, da søvn for mange småbarnsforeldre blir en saga blott i perioder. Det å skulle finne noen gode løsninger eller tilnærminger til dette problemet, er ikke spesielt enkelt. I utganspunktet skal man huske at søvnmangel ikke er farlig i seg selv, så i avgrensede tidsperioder går det fint an å bare grave seg gjennom det. Men over tid er det lurt å prioritere hvis man kan.

Som vanlig så presiserer jeg at det ikke er noen fasitsvar. Alle barn er forskjellige og alle voksne er forskjellige, så noen rett og gal måte å gjøre ting på eksisterer ikke. Man må finne sin metode.

Bevisstgjøring på forhånd

Uten søvn blir vi mer sårbare, lettere utsatt for sykdommer og vi blir følelsesmessig mer ustabile. Små oppgaver blir vanskeligere å håndtere, man roter mer og tenker saktere, man ser færre løsninger og flere problemer. Folk gjør ting de ellers ikke ville gjort og kan få problemer med å håndtere følelser de ellers håndterer. På helsestasjonen vår tar de opp denne problemstillingen med alle, fordi mange ikke er bevisste nok på hva søvnmangel faktisk kan føre til. Folk blir mindre emosjonelt robuste og avgjørelser kan fort bli mye dårligere enn ellers. Det sies at parforhold er i sine mest krevende år når barna er små. Det er flere ting som bidrar til det, men søvnmangel spiller helt klart inn. Ved å ta vare på seg selv og parforholdet tar man automatisk vare på barna.

iphone_1841105_1453201296570-1841105-12-1453201296572

Beredskapsplanverk

Når man først står i situasjonen og er søvndeprivert, er man ikke spesielt egnet til å finne gode løsninger. Derfor har vi valgt å lage oss en liten «beredskapsplan» for hvordan prioritere søvn når det virkelig kniper, før krisa har inntruffet. I den inngår turnusarbeid for foreldre, bistand fra besteforeldre, lesing og utprøving av ymse tips for å hjelpe barna i søvn. Vi er i tillegg skjønt enige om at vi snakker om dette oss imellom, men vi gjør ikke søvn til et stort tema så barna hører det. Vi ønsker ikke å bidra til økt stress og press rundt soving. I tillegg har vi en regel vi håndhever ganske strengt her i huset, fordi vi ikke ønsker å risikere og brenne lyset i begge ender: Om natten er vi ikke oppe samtidig. Hvis den ene ordner med tvillingene, går den andre og legger seg. Dersom det går fullstendig galt og den som er våken ikke klarer å håndtere alt som skjer selv, må den andre vekkes. Men det skjer bare når det blir umulig å løse på annet vis og den som er våken strekker seg langt for å klare seg selv.

Hvis du nå står midt i det aller verste og er helt utslitt, så gjør som hun som inspirerte meg til denne miniserien: spør i grupper på sosiale medier. Ring en venn. Be om andres tips og råd, det er alltid lettere å se en situasjon utenfra enn å finne løsninger når man står til halsen i slit selv.

Men for å komme tilbake til beredskapsplanen: Sett dere ned på forhånd og se på hvilke løsninger akkurat dere kan få til, med deres tilgjengelige ressurser, når krisen inntreffer. Kan dere dele inn døgnet på noe vis? I vårt hus er skiftarbeid ett av de første tiltakene vi iverksetter når det begynner å dra seg til. Vi har tatt det i bruk allerede og ordningen fungerte så langt bra, men det skal sies at det fungerte i en situasjon der vi begge var hjemme. Når vi står der med to år gamle tvillinger med omgangssyke og vi begge er i full jobb, blir situasjonen selvfølgelig en helt annen. Men selv om det blir vanskelig og til tider kanskje umulig, vil vi aldri slutte å prøve og få prioritert egen hvile. Jeg sier altså ikke at det er lett, men oppfordrer til kreativ og løsningsorientert tankegang. Det verste som kan skje er at man ikke finner noen løsning, og da går livet trøtt og slitent videre likevel. For de fleste går dette i perioder.

sleepbrain
Søvn renser hjernen og holder oss robuste.

Man bør i planverket sitt ikke begrense seg til å se på natten som det eneste tidspunkt med muligheter for søvn. Når «shitten» har truffet vifta og spredt seg i hele rommet (when shit hits the fan) så er hele døgnet en potensiell mulighet for hvile. La oss si det er full krise og begge jobber: Kan den ene da legge seg i noen timer etter jobb og den andre holde fortet den ettermiddagen/kvelden? Kan de så bytte, så den som hvilte noen timer på ettermiddagen tar det verste den natta? Det er sikkert mange situasjoner som gjør det umulig, men det skader ikke å tenke på det. Jobb aktivt for å få noen timer hvert døgn – kanskje finnes det en mulighet dere ikke har kommet på? Se etter muligheter og ikke begrensninger. Det man ikke leter etter, finner man heller ikke. Er det helt umulig men åpner seg noe i helgen – sov ut i helgen.

Søvnmaske og ørepropper er lurt! Sørg for å gjøre rommet så mørkt og stille som mulig. Legg deg ned, fokuser på føttene eller beina. Kjenn på dem, tenk på tær, legger og knær – prøv å tvinge hjernen vekk fra alt stresset som foregår. I verste fall får du ikke sove, men du får hvilt kroppen en liten stund. Det er uansett ikke feil. Hvis hele korthuset raser i stua mens du hviler, får heller partner komme og hente deg. Det er verdt forsøket.

Besteforeldre og andre som kan hjelpe

Vi er veldig heldige som har mange engasjerte besteforeldre å spille på. De vil være de første vi henvender oss til hvis det virkelig kniper. Vi bestemte oss lenge før vi fikk barn, at dersom besteforeldre er komfortable og ønsker å passe på våre barn, så skal de mer enn gjerne få lov til det fra barna er bittesmå. Vi er ikke redde for å overlate ansvaret og kontrollen for de små til dem. Vi har allerede tatt imot hjelp til både tunge og krevende netter (to premature små hissigpropper som i hvert fall ikke skulle sove noe særlig de første ukene hjemme), en romantisk ettermiddag for to på spa og en times barnepass så vi fikk trent.

Ja, dette fordrer selvfølgelig at man har besteforeldre som både kan og vil stille opp. Det er derfor jeg skriver at du/dere må sette dere ned og se på deres ressurser og muligheter. Hvis det finnes andre ressurspersoner som kan ta seg av barna, og som ønsker det, bør dere benytte dere av det for å få litt hvile innimellom.

Kan ingen andre passe barna, så se på andre ting folk kan bidra med. Handle, lage mat, kanskje komme innom og ta en klesvask? Alt for å tilrettelegge så dere får prioritert primærbehovene mat og søvn.

570236-8-1441122023801
Dette bør prioriteres, spesielt i varnskelige perioder.

Helsestasjon

Hvis man ikke finner gode løsninger selv, så spør på helsestasjon eller hos fastlege. Dere er neppe de første som er i en slik situasjon, nesten uansett hva situasjonen er. Det gjelder for så vidt alle andre problemer man kan havne oppi i livet. Det kan føles som man er alene om det, men det er man som regel ikke. Be om hjelp, det er fornuftig og ingen skam. Kanskje de har noen gode idéer som dere ikke ser selv? Kanskje kan de tilby noe? Det er verdt forsøket å spørre og det verste som kan skje er at det ikke fører noen vei.

Puh, dette var et vanskelig innlegg å formulere. Jeg mener altså ikke å si at det er enkelt å prioritere søvn og hvile, men min klare oppfordring er likevel å lete aktivt etter løsninger. Ved å ivareta seg selv og parforholdet, ivaretar man barna også. For noen varer disse periodene i måneder og år. Da er det viktigere enn noen gang å huske på seg selv innimellom slagene.

Nå gleder jeg meg til å skrive om primærbehovet mat, det er mye enklere og morsommere å ivareta.

Følg meg

Instagram: fonniis

Facebook: Latere Liv

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s