Mest mulig riktig utstyr gjør skituren ukomplisert og enkel. Det liker jeg, så jeg kommer her med et lite utvalg av saker og ting som gjør skituren bedre. Mye av det kan også brukes i andre sammenhenger. Jeg deler det inn med underoverskrifter så det er enkelt for deg å scrolle nedover og lese det du er interessert i.

Det finnes mengder av forskjellig utstyr på markedet. Du må prøve deg fram, kjenne hva som sitter best på deg og se hva som passer hunden. Men her er noen tanker som kan være greie å ha med seg når man leter.

Kjørebelte

Det finnes mange forskjellige varianter som ivaretar ulike behov. Jeg bruker «Jægerens kjørebelte» med to lommer. En lomme er til drikkeflaske og en er med glidelås. Beltet mitt er mange år gammelt men jeg tror man får tak i det enda. Jeg er veldig fornøyd med at beltet har disse lommene. Jeg bruker det til mobiltelefon, godbiter til hunden, jeg kan ha en liten drikkeflaske til meg selv og jeg har hundeposer der.

Det jeg savner er stropper som går rundt beina mine og hindrer beltet i å skli opp under armene hver gang jeg bøyer meg ned eller vi går i oppoverbakke. Jeg må stadig dytte beltet ned på plass. Jeg vurderer å sy på sånne stropper ved å bruke gamle reimer fra en sekk eller liknende. Man finner belter med avtagbare stropper, og skulle jeg kjøpt ny sele nå ville jeg hatt med det.

Jeg har hentet tre bilder fra internett her, to av dem viser beltet jeg bruker og det siste er et eksempel på et belte med avtagbare stropper til å feste rundt beina.

Det er med slike belter som med alt annet, smak og behag. Det som er viktig er at du kan ha en hurtigutløser på hunden din. Min påstand er at for å øke sikkerhet for hund og fører, så må man kunne koble fra hunden svært raskt. Jeg har gjort det noen ganger der vi begge ellers kunne skadet oss. Uansett hvor forsiktig man er, så kan det oppstå situasjoner når man har litt fart. Jeg kobler ham alltid løs i nedoverbakker, da holder jeg strikken i hånda i stedet for å ha den festet til livet. Det gjør det lettere å unngå at den havner under skiene, dessuten føler jeg at jeg har bedre kontroll på den måten.

Strikk

Mellom deg og hunden din må det være et kjørebånd med strikk, det vil ellers kunne skade både deg og hunden din. Det blir en del start og stopp som medfører rykk og napp. Jo bedre strikken er, jo mer skånsomt blir rykkene. Det er også mer behagelig. Strikken bør ha en solid festemekanisme til hundens sele og en løkke til ditt kjørebelte. Løkken vipper du opp fort, og dermed er hunden løs. Sånne strikker får du kjøpt overalt og jeg skal ikke mene så mye om den ene er bedre enn den andre. Det bør være litt lengde på den så du har handlingsrom hvis noe skjer der foran hos hunden. Bråstopper hunden og du kommer rett bak, er det fort gjort å kjøre på den. For tiden bruker jeg Non Stop sin kjørestrikk til ski og en noe kortere til kickbike.

Potesokker

Potesokker er viktig etter min mening. Mange bruker det ikke og det er som vanlig ikke noe fasit, men jeg bruker det alltid. Det er ikke dyrt og Non Stop har laget noen suverene skisokker for hund. Uten sokker vil hunden din kunne få klumper i potene, sår, rifter, is kan bygge seg opp mellom tråputene og under klørne. Man kan forsøke å smøre med fett eller liknende før tur men min erfaring er at potekrem er klissete, og uansett er det ingenting som slår riktige potesokker. Dessuten er det raskt og enkelt å sette på – ingen bombe at jeg setter pris på det.

img_3748
Non Stop langdistanse sokk

Jeg har kjøpt en liten haug med sokker og har gjerne med meg et par ekstra på tur. Det er til en viss grad forbruksvare da det er fort gjort å miste dem og ofte går de opp i sømmene til borrelåsen. Det kan man for så vidt enkelt sy selv. Sokkene brukes av mange aktive hundekjørere og finnes i flere butikker. Du må ta med hunden din for å prøve størrelse første gang du kjøper slike. Når du så har funnet riktig sokk, anbefaler jeg å kjøpe inn en liten gjeng. Noter deg størrelsen du bruker så kan du bestille på nett hvis du trenger senere.

Sokken skal være slik at hunden kan trå ned naturlig, det vil si at tærne til hunden får den plassen de trenger. Når du løfter hundens fot opp, trekker den sammen tærne. Du må sette foten ned for å se hvordan tærne oppfører seg når hunden belaster foten. Sokken skal ikke hindre tærnes naturlige posisjon under belastning. Når jeg setter sokker på Ibbo, trer jeg dem først på uten å stramme. Så lar jeg ham tråkke ned (ofte ikke helt uten protester, han synes fryktelig synd på seg selv når han får på sokker) så jeg ser at foten ligger naturlig i sokken. Deretter strammer jeg sokken i den posisjonen. Ikke vær redd for å stramme skikkelig – sokkene har strikk og må sitte godt for ikke å falle av. Jeg lar aldri hunden ligge i buret med sokkene stramt på. Jeg fester dem rett før tur og tar dem av rett etterpå.

img_3744
Ibbo har for sikkerhets skyld ti cm lange tær… Han bruker derfor str XXL. I butikken mente de at sokken jeg valgte ut måtte være alt for stor til en schæfer, men så hentet jeg beistet og vi prøvde. Da viste det seg at han trengte den størrelsen, så det er viktig å prøve, og ikke se på rasespesifikasjoner.
img_3745
På med sokken, la hunden tråkke ned uten å stramme den.
img_3747
Stram deretter sokken og sjekk at ytterste punkt på klørne har litt ekstra plass foran seg. Her har jeg pekefingeren på klørne.
img_3746
One down, three to go. Dette er gjort i en fei for min del nå, det kan være litt knotete første gang og før hunden vender seg til det, eller som i vårt tilfelle: aldri vender seg til det, men skjønner at han må finne seg i det.

Trekksele

Hunden må ha en god og behagelig trekksele som belaster på riktig sted. Belastningen skal skje i lengderetning med hundens rygg. Festepunktet mellom sele og line skal være langt bak, omtrent rett over halefestet. Det finnes utallige forskjellige seler, jeg anbefaler nomesele som er designet for trekk. Hvis du googler det, ser du at de kommer i ulike varianter og merker.

Nomesele passer ikke på alle hunderaser – og ikke alle hunderaser egner seg som trekkhund. Der må du gjøre en fornuftig vurdering. Noen raser har ikke kropp, helse og fysikk til en slik oppgave.

 

img_3724
Non Stop Dogwear Free Motion selen. Båndet det står «Non-stop» på går over hundens skulder, som er i konstant bevegelse under fart. Til vårt bruk er ikke dette krise, men det går an å tenke på det når man kjøper sele. Det viktigste er imidlertid at selen sitter bra og at den passer hunden.

Jeg har to forskjellige nomeseler, da jeg først kjøpte Non Stop Dogwear Free Motion. Det er en fin sele for de aller fleste, den er justerbar så hunden kan gå litt opp og ned i vekt. Den har imidlertid ikke full åpning rundt skulderen, så jeg har kjøpt en Yukon Nomesele Pro i tillegg. Til mitt bruk er det forsvinnende liten forskjell på de to, så jeg har bare kjøpt en ekstra fordi jeg er nerd og utstyrsfreak. Hvis man virkelig er interessert, kan man google hundeløp, Femundløpet, Finnmarksløpet og liknende. Da får man se mange bilder av hunder som trekker og hva slags utstyr de bruker.

IMG_3771
Yukon Pro sele
IMG_3773
Denne selen er litt annerledes, men det er også en nomesele. Den ser for liten ut i det man tar den på, men når draget i strikken strekkes ut sitter den perfekt.
IMG_3775
Skulderen er helt fri. Draget i selen går over nakken og under forbeina. Skulderleddet kan bevege seg uten trykk. På dette bildet er det ikke skikkelig drag i selen, derfor er det litt luft på toppen.

Sele må også prøves. Jeg ville lagt litt innsats ned i valg av sele, fordi det er viktig for hunden din. Hvis selen blir ubehagelig, risikerer du at hunden ikke gidder å bli med deg på skitur – forståelig nok. Går du mil etter mil med vonde sko eller for korte staver?

Briller

Dette er selvfølgelig smak og behag hos deg som skal på tur. Om dagen når solen stråler er solbriller et must vil jeg si. Men jeg går ofte om kvelden og da synker temperaturen. Iskald vind i øynene er ubehagelig, så jeg har ordnet meg et par briller. Jeg bruker Oakley photochronic/ fargeskiftende glass som tilpasser seg lyset, så jeg ikke trenger dag – og kveldsbriller. Om kvelden er de helt blanke, noe som er veldig behagelig. Hvis jeg går tur omtrent når sola går ned, tilpasser brillene seg og etterhvert som blåtimen gjør verden mørk, blir brillene blankere og blankere. Det finnes selvfølgelig briller i alle prisklasser og kanskje synes du det er bedre uten.

Baksiden av brillemedaljen er at det dugger når du stopper, og er det da kaldt nok så fryser hele brillen. Muligens er det på slike dager man burde holdt seg hjemme?

IMG_3675
Her er Ibbo og jeg etter en særdeles dypfryst skitur. Det begynte med dugg på brillene og endte med at duggen frøs til et lag med is! Jeg tar automatisk av meg brillene med en gang jeg stopper, for jeg vet at de ellers dugger fort. Dette finner man ut av. Men på en så kald dag som dette var det uansett veldig deilig med beskyttelse foran øynene.

Ansiktet

Med hund går det ofte fort og jeg får vondt i ansiktet når det er kaldt. Dette vet jeg at det finnes god løsning på, men jeg har ikke fått somlet meg til å kjøpe det enda. Jeg ønsker meg en sånn ansiktsmaske i neopren eller liknende materiale, med åpning til nese og til dels munn, så jeg slipper å fryse. Da vil jeg også kunne puste ut uten at alt går rett opp i brillene som dugger ned. Foreløpig har jeg en buff (nesa må utenfor, ellers dugger brillene) på kalde dager, men det er i grunnen ganske ubrukelig da den blir fuktig når jeg puster og peser. Dermed fryser til slutt hele buffen og jeg ender med ansiktet fullt av frossent klesplagg i stedet for behagelig beskyttelse mot kulda. Kuldekrem orker jeg ikke holde på med, det er alt for mye styr. Så det blir en sånn maske etterhvert.

Klær

Ja, det må du ha. Klær interesserer meg ikke ut over at det er noe man må ha. Jeg har kjøpt noe greier fra Swix, veldig behagelig å gå på ski med. Kaldt i pausen, ta med en boblejakke i ryggsekken hvis du skal stoppe.

Skistøvel må du også ha. De må være behagelige og helst med litt støtte oppover på ankelen. Jeg har visst noen som er både til klassisk og til skøyting, hvis det er mulig… Akkurat skistøvler har jeg ikke satt meg nevneverdig nøye inn i viser det seg.

Hodelykt

Skaff deg en bra hodelykt hvis du skal gå om kvelden. Det er litt ulike prisklasser, de beste er ganske dyre. Dette er en god investering hvis du vil ut etter mørkets frembrudd. Jeg er ikke sikker på hvor mange lumen man trenger, men en kraftig lykt er fornuftig til dette bruket. Man trenger å se godt. Prøv å unngå og sette lyset midt i synet på hunden, den får samme opplevelse av det som hvis du gjør det mot deg selv.

Det kan være smart med oppladbare batterier etter min mening, da det ellers blir dyrt og særdeles upraktisk i lengden. Det går en del batteri på de kaldeste dagene. Bra hodelykter har også bra batterikapasitet og de fleste kommer med lademulighet til bil, noe du sannsynligvis kommer til å bruke.

Det er i tillegg veldig lurt med en hodelykt som har strikk som går over hodet i tillegg til den som går rundt. Med tre strikker i stedet for to, sitter den mye bedre. Lykten bør være vanntett, for uansett hvordan man vrir og vender på det så kommer den i kontakt med mye fukt. Det er i lufta, du svetter, plutselig regner det litt, du tryner i snøen med hue først og så videre. Kjenn på vekta i butikken. Den bør være ganske lett og føles behagelig på hodet.

Hvis jeg skulle kjøpt ny lykt nå ville jeg sett litt på egenskapene jeg ramser opp over her, også ville jeg lest tester. Gjør et google-søk på «hodelykt test», og se hva du finner. Husk å se etter dato på testen, så du velger det nyeste. Teknologien er stadig i forandring. Jeg ville også gitt finn.no en sjanse, det kan hende du kan gjøre gode kupp der. Noen lykter er fysisk veldig store. Jeg ville sett etter de som er minst mulig. De kan være kraftplugger likevel! Del gjerne erfaringer i kommentarfeltet her på bloggen hvis du har.

Felleski

Jeg orker selvfølgelig ikke holde på med skismøring, det er alt for mye styr. Jeg har derfor kjøpt felleski og er strålende fornøyd med det. Jeg gikk først på en smell fordi jeg i butikken prøvde å være ærlig om mine evner som skiløper, så jeg sa at jeg var elendig og riktig daff. Det er nemlig veldig viktig at du ikke skryter på deg bedre evner som skiløper enn du har når du kjøper felleski. Men det var tydeligvis dumt å overdrive hvor dårlig man er også. Jeg fikk først et par turski men de tok ikke i det hele tatt, og jeg satte ny rekord i bakglatt. Da jeg fikk byttet til treningsski gikk det mye bedre! Det finnes også racingski, men det vet jeg ikke helt om er noe for meg. Kanskje tester jeg det senere. Fruen har noen gamle, utdaterte planker av noen ski og har i det siste prøvd mine nye felleski. Jeg tror hun liker dem godt, så kanskje hun vil overta dem også kan jeg kjøpe meg racingski. Hvem vet hva fremtiden bringer?

Kjøp ski i en butikk som kan sjekke at du får riktig spenn. De veier deg med sånn ca de klærne du bruker på tur, også legger de skien inn i en maskin som måler spennet (eller noe sånt)… Jeg er ærlig talt ikke helt sikker på hva det var de gjorde, men det var i hvert fall viktig med vekt og evner, også brukte de en sak der skiene ble lagt på for å finne riktig ski til meg. Man må bruke riktig teknikk på skiene, ellers tar ikke fellen. Det gikk fort å lære seg.

img_0602.jpg

Nå har jeg altså treningsski med feller og flyttbare bindinger. Ettersom hva slags føre det er den dagen, flytter man bindingen forover eller bakover for å få mer feste eller mer gli. Mer feste gir dårligere gli og mer gli gir dårligere feste. Med hund er det ofte moro med mye gli, men skal vi inn i mange oppoverbakker så flytter jeg bindingen for bedre feste og fraspark. Dette er usannsynlig mye bedre (synes jeg) enn med smøreski der du må smøre etter føre, og eventuelt smøre på nytt hvis du virkelig har bomma. Bare tanken på det hadde holdt meg hjemme.

Det skal visst finnes felleski med automatisk flyttbare bindinger, som man styrer digitalt fra staven. Jeg, som har ganske fine ski nå, bør ikke utforske dette ytterligere. Det høres nemlig ubeskrivelig fantastisk ut å kunne flytte bindingen uten å ta av seg skiene! Tenk hvis man synes det var litt dårlig tak, og så kunne skaffe seg bedre tak med ett knappetrykk på staven. Jeg fryder meg stort ved tanken, en slik digital innretning treffer meg midt i det late hjeret mitt.

Pulk til barna

Gjett om jeg kommer tilbake til det neste vinter! Jeg har en i tankene allerede. I år er de imidlertid litt for små, så vi går på tur annenhver gang her. Den ene er på ski mens den andre er hjemme med barna, også bytter vi.

Turvennlige app’er og trådløse hodetelefoner

Mobiltelefonen har mange kule apper som kan brukes på tur. Jeg bruker Endomondo (gratisversjonen) for å se hvor langt jeg har kjørt, hvor fort det har gått og liknende. Det er moro å se etterpå, særlig har toppfarten imponert meg noen ganger. Ikke fordi jeg er så flink på ski, men fordi appen viser at Ibbo har en respektabel hastighet når han spurter alt han kan.

img_3743
Jeg klarer definitivt ikke løpe i 26,5 km/t, så jeg synes ikke han er så verst! Sprekt.

 

En positiv herremann ved navn Wolfgang Wee er min faste følgesvenn på tur. Han driver programmet Filmmusikk på NRK Alltid Klassisk som kan høres i NRK sin radio app. Han har blant annet noen programmer med trening som tema, der han setter sammen treningsvennlige gullkorn fra filmmusikkens verden. Han kan sakene sine meget godt, så når jeg har startet et av hans radioprogrammer i serien treningsspesial, er det bare å la turen starte. Jeg orker selvfølgelig ikke drive å bytte musikk hele tiden, så det som starter må gå sin gang.

Jeg har ordnet meg noen trådløse hodetelefoner med bluetooth så jeg slipper at de hopper ut på grunn av ledningen hele tiden. Det finnes mange slike, det er lurt å prøve så de sitter godt. Når du blir svett, faller ørepropper fortere ut.

Innimellom inspirerende filmmusikktoner, bryter Endomondo inn og forteller meg hvor langt jeg har kjørt og hvor fort det går. Jeg anbefaler også Skiforeningens app iMarka. Der får du løypekart og oversikt over hvilke løyper som nylig er kjørt opp i ditt område.

Fôring

Skitur er hardt arbeid for hunden. Tenk på det når du fôrer, og husk at man ikke skal fôre nærmere enn to timer før, og en time etter hard fysisk aktivitet. Jeg har med meg noe som heter Trollpølse på mine turer, det er høyenergi snacks til langdistansehunder. Jeg har kjøpt det i en butikk som heter Troll Mushing på Røros. Du kan også få kjøpt det på nett. Han får bare små biter av gangen. Man trenger ikke gjøre det så komplisert, det holder å huske på at hunden trenger litt mer mat i perioder med mye fysisk aktivitet.

 

Hvis du kjøper noe av utstyret jeg skriver om etter å ha lest dette, er det veldig kult om du skriver om det i kommentarfeltet her på bloggen. Hvis du i tillegg finner det naturlig å nevne det for de du handler av, er det veldig verdifullt for meg. På forhånd takk, og god skitur!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s