Ibbo – Kungen

Det blir noen innlegg om hundehold fremover. Jeg tenker å rette det mot det evige målet om en sømløs hverdag med minst mulig innsats og mest mulig ro. For å komme dit med en hund, lønner det seg å legge ned en del jobb en stund. Deretter kan man få et enkelere hundehold og mer harmoni i hverdagen. Jeg begynner med å introdusere min følgesvenn, siden det er han som skal være eksempelhund.

IMG_1779

Jeg er og har alltid vært veldig glad i dyr. Da jeg var liten, var jeg til tross for det skikkelig redd for hund. Jeg husker følelsen av det og føler sterkt med de som har det sånn.

Da jeg ble tenåring drømte jeg om en stor, flott og lydig schæfer som skulle følge meg i tykt og tynt. Kanskje var det en underbevisst ønske for å komme over redselen, ikke vet jeg. Mamma mente at anskaffelse av en hund kom til å ende med at hun måtte ut i sidelengs regnvær eller -20 kuldegrader som hun sa. Hun hadde nemlig vokst opp med hund og visste at må man ut i all slags vær. Jeg tror ikke hun hadde full tillit til at jeg kom til å ta alle disse lufteturene, noe hun sannsynligvis hadde helt rett i. Som barn hadde jeg i stedet en kanin og en undulat. Det var ikke helt det samme, men undulaten kunne i det minste si «Freddy fin gutt» og det har jeg aldri hørt om noen hund som kan.

Hundeeier ble jeg i stedet da jeg flyttet hjemmefra og siden har det vært en stor del av min identitet. Den første hunden var en Golden Retriever ved navn Hercules. Hund ble hobby som til slutt også ble jobb. I denne bloggen kommer jeg til å fokusere på fritiden vår, men jeg endte altså med en stor schæfer som følger meg i tykt og tynt. 

En ting som alltid gjelder i alle former for hundetrening: det er mange veier til målet. Vi er individer og hundene er individer. Det som fungerer på én hund med én fører, fungerer ikke nødvendigvis på neste. Man må tilpasse treningen til den individuelle hund og fører, og fasitsvar er sjeldent. Det jeg beskriver i bloggen handler derfor om hva jeg har gjort med Ibbo. Med en annen hund måtte jeg kanskje gjort noe annerledes, og en annen fører ville kanskje måttet gjøre noe annerledes med Ibbo. Du må prøve deg fram og finne ut hva som passer med akkurat din hund.

Det finnes utallige flinke hundefolk der ute som holder kurs i alt mulig. Jeg anbefaler å finne en hundeskole eller en instruktør som passer deg og dine behov, og investere litt tid og penger i kurs. Det får du veldig mye igjen for i din hverdag med hund.

IMG_9218
Hercules ble 12,5 år og levde et langt og lykkelig hundeliv. Spesielt lydig ble han aldri, tross gjentatte kurs og forsøk. Innkalling ble for eksempel byttet ut med innhenting. Han var heldigvis en sindig type som aldri kom i trøbbel med noen eller noe. Han var gjennom testperioder med flere ulike firbeinte samboere før Ibbo flyttet inn. De to var gode og nære kompiser fram til Hercules til slutt forlot oss en sorgfull høstdag i 2017.
cropped-img_7967
Kom igen nu! Lek med mig…

Ibbo er en av flere svenske arbeidsinnvandrere her i landet – og de er vi fan av! Han kom til meg i en alder av 20 måneder, etter å ha levd et bedagelig liv hos fôrvertene sine i Sverige. Jeg har sett på og hatt flere hunder på prøve og jeg kommer som regel godt overens med dem ganske fort, men ikke alltid første dagen. Ibbo gjorde imidlertid et særdeles godt førsteinntrykk og vi «klikket» på første møte. Hva det var som gjorde at jeg falt for ham der og da, er jeg ikke helt sikker på. Hele den store hundens vesen tiltalte meg. Han kom inn, «tok» rommet med den største selvfølgelighet og tuslet først bort til to andre hunder som sto bak en grind og bjeffet på ham. Han bare logret til dem mens det så ut som han målte dem opp og ned før han skakket litt på hodet, logret til dem igjen og snudde seg mot meg. De bjeffet videre og jeg tror faktisk ikke han kunne brydd seg mindre. Det var denne utstrålingen og hans overbærende holdning til omgivelsene, som gjorde at han fikk kallenavnet Svenskekungen.

Han tuslet bort og la leken sin foran meg. Deretter rygget han et par skritt tilbake og så forventningsfullt på meg. «Kom igen, nu. Kasta den till mig!» Det var umulig å se bort fra hans sjarm, hans trygge og vennlige invitasjon til lek. Jeg kastet leken litt bortover gulvet, han tok den lynraskt, leverte den rett til meg og rygget to skritt tilbake igjen. Han så på meg og logret. «En gång till, snälla!» Jeg kastet leken, han kom tilbake og ville at jeg skulle dra i den. Jeg tok tak, vi hadde en liten drakamp som han fikk vinne. Deretter la han den foran meg igjen, rygget og logret. «En gång till, snälla!»

Siden har det vært oss.

 

6 kommentarer om “Ibbo – Kungen

  1. Så koselige historier! Hercules er også noe av det beste som har hendt MEG!! Han var en elsket hund. Og Ibbo er også en kjempeflott kompis.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s